Vinterleir
Etter sommeren i år startet jeg på en fantastisk sport, nemlig taekwondo.
Det er noe av det beste jeg har gjort. så for ikke så lenge siden var det vinterleir og gradering. Det var en slitsom men kul opplevelse!
På fredagen var det bare i finne seg en plass å sove, jeg fant den beste plassen (trodde jeg). Så begynte folk å komme og jeg skiftet til doboken, som er treningsdrakten i taekwondo. Så var det klart for fellestrening med master Cho, etter en deilig dusj spiste vi kveldsmat og så var det klart for senga (eller madrassen i dette tilfellet). Da fant jeg og Marte ut at vi hadde lagt oss midt i en klynge med bråkete småbarn, så vi flyttet madrassene våre ned i hallen der vi sovnet ganske fort.
På lørdag morgen, sånn rundt 7 halv 8 stod vi opp i tid til frokost. Så var det tid for enda mer trening. I løpet av lørdagen hadde vi klart å presse inn 3 timer med trening delt i tre treninger. Mellom den andre og den tredje treningen min var det tid for fellesbilde. Svette og fine ble vi stilt opp, heldig vis var si så mange som skulle være med på bildet at hvordan hver enkelt person så ut var ikke så viktig. Mamma, Werner og Ane sin siste trening var ferdig en time før min, så de dro hjem en tur siden Ane skulle på bursdag. Etter den siste treninga var det middag så det var en ganske sliten meg som raska med meg et pizza stykke før mamma og Werner kom å henta meg, hjemme stekte enda litt til pizza. Så var det rett til sengs (Veldig deilig å sove i sin egen seng!)
Lørdag morgen dro vi ned til hallen igjen, ferdig-sovet og klar til enda litt mer trening og gradering senere.
Etter fellestreningen(som vi trodde skulle bli en rolig trening med med en del tøyning, men som egentlig var en ganske hard trening) var vi klare for graderinga. Jeg fikk skikkelige nerver da de ropte opp mitt navn først av alle! Jeg var veldig lettet når min gruppe var ferdig. Så var det bare å vente til alle de andre var ferdige, noe som tok forferdelig lang tid. Vi satt vel der i enden av den delen av hallen som hadde blitt tildelt oss i sånn ca 2 timer. Det var ganske slitsomt, men vi sneik oss til noen matbiter innimellom=)
Når alle mellom hvit og rød var ferdige Var det bare å vente på resultatet, mens vi ventet spiste vi lunch. Så måtte vi alle stille opp og sette oss ned på knærne. Slik satt vi til alle hadde fått de nye beltene og diplomene sine. Hele familien Kilskar-Martinsen fikk nye belter fornøyde med det hjalp vi til med å rydde i hallen og dro hjem. A happy ending for everyone.
Alexander du er mitt alt